Walking the hills

Så er tiden inne for utstilling i Bath, England. Vår felles utstilling som åpner 7. oktober 2016 i Bath Contemporary. Malcolm Ashman beskriver vår historie så godt i sin blogg, at jeg velger å legge den ut her i sin helhet.

I’m finishing a collection of small objects, a Collector’s Cabinet and a large sculpture for a collaborative exhibition in Bath called “Walking the Hills’ with artist Inger Karthum. These, together with joint and individual pieces, form a large body of work charting our working life and growing friendship over the last three and a half years.

We began by working on three large pieces that combined aspects of each others work. The initial diptych we called 'Walking the Hills' based on conversations we'd had about our respective childhoods. We'd both known we were artists from a very early age, born into families who had no idea of how to deal with us. Inger lived in Narvik, Norway, in the shadow of Sleeping Queen mountain and myself in the countryside around Bath in England. We spent much time alone, walking in nature, exploring the landscape and imagining futures immersed in the arts.

We have much in common, ways of looking and dealing with ideas about the world and for two people who had spent their lives working autonomously it was such a step to collaborate on joint projects.

The process has been extremely stimulating and satisfying, presenting new ideas and ways of working, giving me the confidence to pick up ideas that have been lying untouched in the back of my mind for many years. Above all we've had fun. We've played like the young people we were way back, finding excitement in new ways of working, not caring whether it would be of interest to anyone other than ourselves or how it might fit into the commercial art arena.

In the Collector's Cabinet is a scrap of paper from a fortune cookie I'd kept for many years; I imagined some day I might find the perfect place for it.

"your wish will be granted after a long delay"

Malcolm Ashman

Walking the hills

Paths 90x90cm.
Så er det snart åpning av utstilling i Bath Contemporary(Bath, England) 7-29oktober 2016
Et samarbeid mellom billedkunstner Malcolm Ashman og meg selv som startet for ca 2 år siden. Vi har kjent hverandre i snart fire år og den felles plattformen vi har bygd gjennom disse årene er åpnet for et unikt og lekent samarbeid.

Vi snakker eller er tause og jobber mye når vi er sammen. Vi har tillit til hverandre, har reist sammen med våre respektive familier og har etter hvert kommet til å forstå og kjenne hverandre godt.
Walking the hills fortsetter inn i framtiden med flere utstillinger i Norge.

Conversations 2016

                       
                          Vi startet en sommer-samtale i 2015, Malcolm Ashman og jeg.
                          Han i sitt atelier i Bath. Jeg i mitt lille atelier på hytta ved Risør.
                          Dette brakte noe nytt til oss begge. Noe uvørent, uhøytidelig og lekent.
                                       
                                     Og om 6 uker åpner vår felles utstilling i Bath

                        
                           I år har jeg laget noen som er ganske annerledes. Her er 6 av dem.
                           Jeg har farget papir, tegnet og trykket på det, før det ble collager.
                                                          De ble forunderlig vakre.

Så ble det grått igjen i fargenes årstid

 Det er som å starte på nytt.

                                                                                                                          

Veien videre går gjennom kunsten

         
    BARNET 110x150 cm Digitalt trykk og collage fra 2016

Dette ble et bilde jeg kom til å like godt. Det er stort og tar plass. Barnet der inne er meg. Et    mislykket lite fotografi som ble reddet av min far. Det spiller i grunnen ingen rolle. Det var bare så perfekt til sitt bruk. Et bilde av en hvilken som helst bortkommen jentunge med en slags overlevelseskraft i uttrykket.

Bildet er ikke engang helt ferdig. Jeg kaller det Edinburgh. Og kanskje blir det collage på dette også.
90x90cm stort. Kom til etter et besøk hos vår yngste sønn for kort tid siden.

HÅP i en tung tid

Jeg har hatt så mange separatutstillinger gjennom 40 år. Denne siste, galleri Brande på  Brandbu hvor vi bodde i 27 år, var ingen stor utstilling. Men det var så stor en opplevelse å komme hjem. Et smekkfullt galleri med venner og kjente.
I dag døde vår gode, kjære og herlige venn Bjørn Anders. Han kom til åpningen sammen med sin elskede og sine gode, nære venner. Det er fattige fire uker siden.
Det var en fantastisk glede og se han, en gnist av håp
For ikke lenge siden skrev Bjørn Anders til meg:
"Et speil og en gåte er metaforer som kan hjelpe tanken videre om dagen. Selv når ingen vei går utenom"
Jeg hadde fortalt om min lille boks.

Jeg ville så gjerne at han skulle holde min lille håndsydde bok i hendene. Bla gjennom sidene og kjenne på tiden: "How late it was, how late"

I dag sørger vi: Og vi vil tenke på Bjørn Anders og hans familie. Jeg vet en ting: Gode mennesker lever lenge i våre tanker

Her går jeg enda rundt og puster

I 2010 var Kari og jeg i Berlin sammen. Det ble en så fin tur. Opp tidlig, stor frokost, ut for å se kunst.

Det er ikke vanskelig å se inflytelsen fra Berlin