Veien videre går gjennom kunsten

         
    BARNET 110x150 cm Digitalt trykk og collage fra 2016

Dette ble et bilde jeg kom til å like godt. Det er stort og tar plass. Barnet der inne er meg. Et    mislykket lite fotografi som ble reddet av min far. Det spiller i grunnen ingen rolle. Det var bare så perfekt til sitt bruk. Et bilde av en hvilken som helst bortkommen jentunge med en slags overlevelseskraft i uttrykket.

Bildet er ikke engang helt ferdig. Jeg kaller det Edinburgh. Og kanskje blir det collage på dette også.
90x90cm stort. Kom til etter et besøk hos vår yngste sønn for kort tid siden.

HÅP i en tung tid

Jeg har hatt så mange separatutstillinger gjennom 40 år. Denne siste, galleri Brande på  Brandbu hvor vi bodde i 27 år, var ingen stor utstilling. Men det var så stor en opplevelse å komme hjem. Et smekkfullt galleri med venner og kjente.
I dag døde vår gode, kjære og herlige venn Bjørn Anders. Han kom til åpningen sammen med sin elskede og sine gode, nære venner. Det er fattige fire uker siden.
Det var en fantastisk glede og se han, en gnist av håp
For ikke lenge siden skrev Bjørn Anders til meg:
"Et speil og en gåte er metaforer som kan hjelpe tanken videre om dagen. Selv når ingen vei går utenom"
Jeg hadde fortalt om min lille boks.

Jeg ville så gjerne at han skulle holde min lille håndsydde bok i hendene. Bla gjennom sidene og kjenne på tiden: "How late it was, how late"

I dag sørger vi: Og vi vil tenke på Bjørn Anders og hans familie. Jeg vet en ting: Gode mennesker lever lenge i våre tanker

Her går jeg enda rundt og puster

I 2010 var Kari og jeg i Berlin sammen. Det ble en så fin tur. Opp tidlig, stor frokost, ut for å se kunst.

Det er ikke vanskelig å se inflytelsen fra Berlin

UTSTILLINGER og andre ting 2014

 

Da Åpning I var ferdig var det umulig å la bli med ett bilde. Åpning II ble til. Og jeg var litt stolt av dem. Et kort øyeblikk der jeg så på bildene og tenkte: Her er jeg nå.

Etter en hard arbeidsøkt tror jeg alltid at jeg skal hvile litt. Men det blir det aldri noe av. For noe driver meg videre. Jeg forsøker å ikke tenke på det. Det nytter ikke, så jeg kan likegodt fortsette.

                        Og jeg tegner litt. Kull er fint. Et så dårlig portrett at det blir godt.

110x150cm En collage. Egentlig den første jeg har laget. Og jeg lå på gulvet i SL7, mitt atelier, i uker og flyttet papirbiter. Etter 10 timers dager var kroppen utslitt, men jeg kunne ikke skjønne hvor timene hadde tatt veien.  Det tok flere måneder å få dette ferdig.
For en seier.
Og min venn M skrev til meg om bildet. Så vakkert og poetisk. Så heldige vi er som fant hverandre.
Å jobbe sammen med en annen kunstner har for meg vært helt utelukket.

Livet som kunstner er ensomt, og må kanskje være det. Lange dager i egen verden.
Sosiale medier kan absolutt ha sine fordeler. Generøsitet er smittsomt.

Og de kom på utstilling i Lørenskog kunstforening. Mai 2014. Jeg fikk stipend fra Norske Grafikere, og vi reiste til Bath for å se M. Ashmans utstilling i Bath Contemporary. Vårt første møte "in person". Og vi kjente hverandre igjen. Ingen overraskelser. Starten på et vennskap mellom fire mennesker.

                                        
                               ÅPNING I  90x90cm 2014


That is lovely, mesmerising, enigmatic, it encapsulates everything I admire about your work. It`s optimistic but references the past in an ambiguous way which is how we remember it. It balances on a knife edge spectacularly.

Et sted skal man begynne, så hvorfor ikke ved et av vendepunktene i min kunstneriske utvikling.
Dette er billedkunstneren Malcolm Ashmans ord om mitt arbeid Åpning I fra mai 2014.
Vakkert og poetisk sagt.

I 2004 stilte jeg ut hos NG sammen med grafikeren Herman Hebler. Han utfordret meg til å jobbe med det vanskelige kvadratet. Noe jeg har gjort i mer enn ti år nå

                               GUL STRIPE 60x60cm 2013

Alltid disse åpningene. Mysteriet. Hva finnes der inne? Bak alle lagene. Bak åpningen. Hva vil våre understrømmer fortelle oss?

Har jeg glemt å leke i all høytideligheten?

Vi hadde skrevet til hverandre daglig i et års tid før samarbeidet startet. Jeg reiste til Bath for å jobbe et par uker. Malcolm foreslo at vi kunne prøve å lage noe i fellesskap.
 
Det ble til tittelbildet "Walking the hills". Starten på et samarbeid som ser ut til å fortsette videre.

"Walking the hills" vårt første arbeid. Mars 2015



                                              

Vi møttes for første gang i Bath, mai 2014 da Bjørn og jeg reiste over for å se Malcolm Ashmans separatutstilling i Bath Contemporary.
Vakkert og stort galleri.
I oktober 2016 skal vi ha vår første felles utstilling i det samme galleriet.