mandag 21. november 2016

Utstillingen i Bath er slutt


For en fantastisk åpning. Besøk fra Norge og fullt hus. Det var mye som skjedde samtidig, og vi var temmelig utblåst når alt var over.
Nå er det nye prosjekter som venter oss. Sammen og hver for oss.
Vi er spent på hvordan det skal gå når vi åpner utstilling i Hole Artcenter sommeren 2017.

mandag 26. september 2016

Walking the hills, always on my mind

    Collectors cabinet Malcolm Ashman/Inger Karthum

Ett blikk inn i dette lille skapet, og jeg kastes fram og tilbake i tid. Der finner jeg min fars lille sigarett-eske fra før jeg ble født. Jeg husker den godt. Glimt da den ble trukket fram, sigarettrøyken, lukten blandet med synsinntrykk fra lokstallene i Narvik by.
En museumskopi kjøpt i Athen på -70 tallet. Bevares, for en tur det var.
Og her er London i nyere tid, besøk i Bath, arbeid i Malcolms atelier, måltider og container raiding, utstillinger og bortgjemte loppemarkeder.
Og en liten papirbit som M sparte på i mange år: 'your wish will be granted after a long delay'

Og hele denne verden er jeg en heldig og lykkelig deltager i dag.

Om en uke reiser jeg igjen til Bath til mine venner, til vår første felles utstilling i Bath Contemporary.



                    Inni her er det hemmeligheter som jeg tror kunne interessere flere



WALKING THE HILLS by Barry Lee Thompson

Night coats the world in stillness. We walk until a solitary place is found where thoughts can be given weight. We consider in silence. Our ideas reach out. A gentle spinning begins, and, despite an accelerating complexity, sleep comes quickly.
A dream, of two cities connected by a tunnel, but not a physical tunnel, rather an opening in each place, penetrating into accumulated layers of time, cutting deep through shared spaces, exposing experiences. The cities and the connective space is layers. Layered so each element is pressed or held within. Listen: from beyond come faint echoes, the churning industry of life and water and land and its scapes, creating new layers. And here, where we are, is not enclosed but open to everything, yet it feels like a chamber because of the quiet and because of something else. Moving through this space called a tunnel we become captivated by its vastness. We glimpse the past, the future. But despite the scale, it’s carefree, this journey, this moving through place and space and time. Memory can be like this, sometimes, when an outcome is known, definite, resolved, or when it’s simply felt or intuited. We move through, and we collect as we go along, because it’s only natural to want a souvenir. The collector takes, but nothing is owned, all is borrowed. Sentiment is the only thing retained every time, the only thing really worthy of salvage, for it’s a word for feeling.
Waking now. There has been a dream, that’s certain. But the clock ticks and there’s a falling away to the point of disappearance, so that the remembering itself becomes dreamlike. There are remnants, clues: sensory echoes, a feeling of openness, of places joined, of a shared history and future, but that’s all that’s remaining. We stay still, attempt to capture the detail. Softly, quietly, we creep towards it. There it is. Make a grab. But no, it recedes further, further. It’s brought out of reach. It’s like a butterfly, elusive like a butterfly. This is all butterflies, everything is butterflies, fluttering their precious and flimsy and beautiful wings, beating to a rhythm that’s known only to them. But because something can’t be held doesn’t make it any less. We know from past experience that a dream not captured may never return. The most we can wish for is that the same might be dreamed again, or that the dream will, at some time and in some way, be expressed in wakeful actions.

https://barryleethompson.com/

Vi er meget beæret over at en så dyktig og prisbelønt forfatter ville skrive om vår utstilling.
Thank you very much Barry









torsdag 22. september 2016

"Walking the hills" to uker til åpningen i Bath Contemporary

                     Walking tour Berlin Malcolm Ashman/Inger Karthum



                      Memorial 50x50cm



Inger Karthum NBK NG BBK

Inger Karthum is a Norwegian digital printmaker. Her 40 years of artistic practice are rooted in traditional copper etching, however the past 14 have seen a shift into digital and mixed media as Karthum has sought to push the boundaries of contemporary print. She creates multi-layered architectural imagery of deceiving complexity, which resonate a subtle dreamlike obscurity. Karthum’s environments often limit one’s perspective, encouraging the eye down a particular path and alluding to there being further space beyond the images peripheries - each piece feels like a fragment of a memory, suggesting a larger matrix of an elusive past experience. In Yellow Line II, for example, our line of vision is drawn down towards a polished granite floor, like that of a corporate building. There is a sense of emptiness and abandonment within this space, heightened by the presence of curled autumnal leaves. A yellow and black handled hammer placed in the foreground creates an air of uncertainty and ambiguity; its positioning seems considered and staged, prompting further questions about is placement and its significance. The structural complexity of Yellow Line II then begins to reveal itself, as layer upon layer of texture and photographic imagery emerges, even a torn ghost-like page from The Big Issue is worked into this sophisticated digital collage. 
Karthum uses a lot of grey and silvery blues creating a metallic coldness of urban modernity. The architectural focus of her work builds a strong sense of place and familiarity, the utilitarian and geometric form of her images referencing both the physical world and the inner psyche.
The theme of fragmented imagery and memory is demonstrated further in Karthum’s paper collage work, composed of torn paper containing script and printed type, as well as black and white photographic imagery.
Karthum is a member of Norwegian Visual Artists (NBK), Norwegian Printmakers (NG) and Buskerud Visual Artists (BBK). She has had numerous solo exhibitions in Norway, and has exhibited throughout Norway and the UK. Her work is held in many public and private collections, and will be exhibiting at Bath Contemporary as part of Walking the Hills, a collaborative project with Malcolm Ashman RWA RBA ROI.

malcolmashman.com
ingerkarthum.net

Bath Contemporary september 2016


   London 2 60x60cm















fredag 9. september 2016

Walking the hills


Så er tiden inne for utstilling i Bath, England. Vår felles utstilling som åpner 7. oktober 2016 i Bath Contemporary. Malcolm Ashman beskriver vår historie så godt i sin blogg, at jeg velger å legge den ut her i sin helhet.

I’m finishing a collection of small objects, a Collector’s Cabinet and a large sculpture for a collaborative exhibition in Bath called “Walking the Hills’ with artist Inger Karthum. These, together with joint and individual pieces, form a large body of work charting our working life and growing friendship over the last three and a half years.

We began by working on three large pieces that combined aspects of each others work. The initial diptych we called 'Walking the Hills' based on conversations we'd had about our respective childhoods. We'd both known we were artists from a very early age, born into families who had no idea of how to deal with us. Inger lived in Narvik, Norway, in the shadow of Sleeping Queen mountain and myself in the countryside around Bath in England. We spent much time alone, walking in nature, exploring the landscape and imagining futures immersed in the arts.

We have much in common, ways of looking and dealing with ideas about the world and for two people who had spent their lives working autonomously it was such a step to collaborate on joint projects.

The process has been extremely stimulating and satisfying, presenting new ideas and ways of working, giving me the confidence to pick up ideas that have been lying untouched in the back of my mind for many years. Above all we've had fun. We've played like the young people we were way back, finding excitement in new ways of working, not caring whether it would be of interest to anyone other than ourselves or how it might fit into the commercial art arena.

In the Collector's Cabinet is a scrap of paper from a fortune cookie I'd kept for many years; I imagined some day I might find the perfect place for it.

"your wish will be granted after a long delay"

Malcolm Ashman





mandag 5. september 2016

Walking the hills

Paths 90x90cm.
Så er det snart åpning av utstilling i Bath Contemporary(Bath, England) 7-29oktober 2016
Et samarbeid mellom billedkunstner Malcolm Ashman og meg selv som startet for ca 2 år siden. Vi har kjent hverandre i snart fire år og den felles plattformen vi har bygd gjennom disse årene er åpnet for et unikt og lekent samarbeid.




Vi snakker eller er tause og jobber mye når vi er sammen. Vi har tillit til hverandre, har reist sammen med våre respektive familier og har etter hvert kommet til å forstå og kjenne hverandre godt.
Walking the hills fortsetter inn i framtiden med flere utstillinger i Norge.


mandag 22. august 2016

Conversations 2016

                       
                          Vi startet en sommer-samtale i 2015, Malcolm Ashman og jeg.
                          Han i sitt atelier i Bath. Jeg i mitt lille atelier på hytta ved Risør.
                          Dette brakte noe nytt til oss begge. Noe uvørent, uhøytidelig og lekent.
                                       
                                     Og om 6 uker åpner vår felles utstilling i Bath


                        
                           I år har jeg laget noen som er ganske annerledes. Her er 6 av dem.
                           Jeg har farget papir, tegnet og trykket på det, før det ble collager.
                                                          De ble forunderlig vakre.

tirsdag 7. juni 2016

Så ble det grått igjen i fargenes årstid


 Det er som å starte på nytt.
                                                                                                                          

onsdag 18. mai 2016

Veien videre går gjennom kunsten

         
    BARNET 110x150 cm Digitalt trykk og collage fra 2016

Dette ble et bilde jeg kom til å like godt. Det er stort og tar plass. Barnet der inne er meg. Et    mislykket lite fotografi som ble reddet av min far. Det spiller i grunnen ingen rolle. Det var bare så perfekt til sitt bruk. Et bilde av en hvilken som helst bortkommen jentunge med en slags overlevelseskraft i uttrykket.

Bildet er ikke engang helt ferdig. Jeg kaller det Edinburgh. Og kanskje blir det collage på dette også.
90x90cm stort. Kom til etter et besøk hos vår yngste sønn for kort tid siden.

torsdag 5. mai 2016

HÅP i en tung tid

Jeg har hatt så mange separatutstillinger gjennom 40 år. Denne siste, galleri Brande på  Brandbu hvor vi bodde i 27 år, var ingen stor utstilling. Men det var så stor en opplevelse å komme hjem. Et smekkfullt galleri med venner og kjente.
I dag døde vår gode, kjære og herlige venn Bjørn Anders. Han kom til åpningen sammen med sin elskede og sine gode, nære venner. Det er fattige fire uker siden.
Det var en fantastisk glede og se han, en gnist av håp
For ikke lenge siden skrev Bjørn Anders til meg:
"Et speil og en gåte er metaforer som kan hjelpe tanken videre om dagen. Selv når ingen vei går utenom"
Jeg hadde fortalt om min lille boks.




Jeg ville så gjerne at han skulle holde min lille håndsydde bok i hendene. Bla gjennom sidene og kjenne på tiden: "How late it was, how late"
I dag sørger vi: Og vi vil tenke på Bjørn Anders og hans familie. Jeg vet en ting: Gode mennesker lever lenge i våre tanker




tirsdag 3. mai 2016

Her går jeg enda rundt og puster

I 2010 var Kari og jeg i Berlin sammen. Det ble en så fin tur. Opp tidlig, stor frokost, ut for å se kunst.

Det er ikke vanskelig å se inflytelsen fra Berlin

lørdag 30. april 2016

UTSTILLINGER og andre ting 2014

 
Da Åpning I var ferdig var det umulig å la bli med ett bilde. Åpning II ble til. Og jeg var litt stolt av dem. Et kort øyeblikk der jeg så på bildene og tenkte: Her er jeg nå.

Etter en hard arbeidsøkt tror jeg alltid at jeg skal hvile litt. Men det blir det aldri noe av. For noe driver meg videre. Jeg forsøker å ikke tenke på det. Det nytter ikke, så jeg kan likegodt fortsette.

                        Og jeg tegner litt. Kull er fint. Et så dårlig portrett at det blir godt.



110x150cm En collage. Egentlig den første jeg har laget. Og jeg lå på gulvet i SL7, mitt atelier, i uker og flyttet papirbiter. Etter 10 timers dager var kroppen utslitt, men jeg kunne ikke skjønne hvor timene hadde tatt veien.  Det tok flere måneder å få dette ferdig.
For en seier.
Og min venn M skrev til meg om bildet. Så vakkert og poetisk. Så heldige vi er som fant hverandre.
Å jobbe sammen med en annen kunstner har for meg vært helt utelukket.

Livet som kunstner er ensomt, og må kanskje være det. Lange dager i egen verden.
Sosiale medier kan absolutt ha sine fordeler. Generøsitet er smittsomt.


Og de kom på utstilling i Lørenskog kunstforening. Mai 2014. Jeg fikk stipend fra Norske Grafikere, og vi reiste til Bath for å se M. Ashmans utstilling i Bath Contemporary. Vårt første møte "in person". Og vi kjente hverandre igjen. Ingen overraskelser. Starten på et vennskap mellom fire mennesker.


fredag 29. april 2016

                                        
                               ÅPNING I  90x90cm 2014


That is lovely, mesmerising, enigmatic, it encapsulates everything I admire about your work. It`s optimistic but references the past in an ambiguous way which is how we remember it. It balances on a knife edge spectacularly.

Et sted skal man begynne, så hvorfor ikke ved et av vendepunktene i min kunstneriske utvikling.
Dette er billedkunstneren Malcolm Ashmans ord om mitt arbeid Åpning I fra mai 2014.
Vakkert og poetisk sagt.

I 2004 stilte jeg ut hos NG sammen med grafikeren Herman Hebler. Han utfordret meg til å jobbe med det vanskelige kvadratet. Noe jeg har gjort i mer enn ti år nå

                               GUL STRIPE 60x60cm 2013

Alltid disse åpningene. Mysteriet. Hva finnes der inne? Bak alle lagene. Bak åpningen. Hva vil våre understrømmer fortelle oss?

Har jeg glemt å leke i all høytideligheten?


Vi hadde skrevet til hverandre daglig i et års tid før samarbeidet startet. Jeg reiste til Bath for å jobbe et par uker. Malcolm foreslo at vi kunne prøve å lage noe i fellesskap.
 
Det ble til tittelbildet "Walking the hills". Starten på et samarbeid som ser ut til å fortsette videre.

"Walking the hills" vårt første arbeid. Mars 2015



                                              




Vi møttes for første gang i Bath, mai 2014 da Bjørn og jeg reiste over for å se Malcolm Ashmans separatutstilling i Bath Contemporary.
Vakkert og stort galleri.
I oktober 2016 skal vi ha vår første felles utstilling i det samme galleriet.